Pilotprosjekt - fra valp til unghund
Atferdsproblemer oppstår hos hunder som hos mennesker. Men er det mulig å finne ut hvilke hunder som får problemer og hvorfor de gjør det? Og hvor stor innvirkning har egentlig eieren på valpens atferd?
I samarbeid med professor Morten Bakke ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, Maj-Brit Iden fra Fjellanger Hundeskole og Magnus Harjen ved Jeløy Dyreklinikk, Marianne Osmundsen, Anne Marit Rød, Charlotte Mikkelsen og Katrine Støkken (masterstudenter ved UMB) er jeg i gang med et pilotprosjekt hvor vi skal teste atferden hos valper.
Valpetester finnes det flere av, og mange norske oppdrettere bruker mye tid og ressurser på å teste valper før de skal til sine nye eiere. Målet er å prøve å forutsi hvilken atferd hunden vil ha når den er voksen. Men undersøkelsene som finnes har ikke tatt hensyn til relasjonen mellom menneske og hund, og kan derfor gi resultater som ikke stemmer. For som menneskebarn blir også en valp påvirket av miljøet den vokser opp i, og den vil utvikle seg i forskjellig retning avhengig av personligheten og holdningene til den nye eieren. Oppdragermetoden vil også ha svært mye å si, og eier utgjør ganske enkelt en risikofaktor for utviklingen av problematferd hos hundene.På lang sikt er målsettingen med prosjektet å skape et praktisk verktøy for å måle atferd hos valper og valpeeiere. På den måten håper jeg at man vil kunne være i stand til å forebygge problematferd.
-Ønsket er å kartlegge hvilke atferdstrekk hos valp og eier som kan øke risikoen for problematferd hos hunden som voksen. Videre vil vi undersøke hvordan valper i risikogruppen kan behandles for å forebygge disse alvorlige sykdommene. Pilotprosjektet er første ledd i dette arbeidet, og målet er å finne ut hvordan valper reagerer på en testsituasjon ved en veterinærundersøkelse. Vi skal også finne ut hvilke spørsmål som er viktig å stille hundeeierne.
Som foreldre og barn
Problematferd har flere årsaker, og utvikles forskjellig fra hund til hund. Valpen skal gjennom mye før den er voksen, og på veien vil den få både positive og negative miljøopplevelser. Etter hvert utvikler noen valper symptomer på psykisk sykdom, mens andre holder seg friske til tross for påvirkninger og risikofaktorer. Eieren valpen kommer til er en miljøopplevelse som er vært viktig for utviklingen, både som en tilknytningsfigur og oppdrager. Eieren er også den som eksponerer valpen for ulike ytre miljøpåvirkninger. Dette er noe av grunnen til at det blir vanskelig å bruke en test som bare vurderer valpen til å forutsi hvilke individer som får problematferd.
I planleggingen av studiet, har jeg studert litteratur om problematferd hos barn, og sett at studier fra mennesker viser at det blir mye lettere å forutsi atferdsproblemer hos barn, dersom man også tar med egenskaper og holdninger hos foreldrene. I et mastergradsprosjekt fra 2006 (Randi Helene Tillung) ble spørreskjemaer fra studier på foreldreatferd omformulert til hundeeieratferd. Resultatene viste at måten hundeeiere ser på grensesetting og kontroll er veldig likt i forhold til hvordan foreldre ser på grensesetting for barn i en vestlig kultur.
Det betyr at vi kan bruke kunnskap fra studier på foreldre og barn og overføre dem til hundeeier og hund. Hun sier metodene oppdrageren bruker også har en klar effekt på problematferd. I tillegg er det resultater som viser at eierens erfaring med hund, hvor aktive de er med hunden sin, og hvor tidlig hunden kom til familien er viktige eierfaktorer.
Underliggende motivasjon for atferden
Tidligere studier på risikofaktorer for problematferd har fokusert på hvem hunden trekker seg bort fra eller er aggressiv mot. Hvorfor hunden har reagert som den har gjort, og hva det bunner i, har studiene sett mindre på.
-Behandlingsmetodene er forskjellige dersom hunden viser for eksempel frykt eller sinne, derfor er det viktig å skille mellom de ulike grunnene hunden har for å oppføre seg som den gjør. Det, sammen med kunnskapen om at studier på foreldre og barn kan overføres til hund og eier, vil vårt prosjekt legge vekt på.
Forskerteamets fokus er å finne en atferdstest som kan gjøres på valper når de er tolv uker gamle. Samtidig som valpen testes, skal også eieren fylle ut et spørreskjema. Ved seksten ukers alder gjør man det samme. Vi håper å kunne utarbeide en test som kan gjennomføres samtidig som valpene blir vaksinert hos veterinæren eller når de begynner på valpekurs. På den måten vil man tidlig kunne forutsi hvilke valper som er i risikogruppen for problematferd.
-Testen kommer blant annet til å se på valpens atferd i et nytt miljø, altså hos veterinæren. Her skal hunden gå fritt på gulvet, undersøkes på bordet og være på gulvet med manipulering. Det vil si at man leker med den og lar den undersøke nye objekter. Eieren blir også bedt om å forlate rommet i en periode, slik at man kan vurdere hvordan valpen oppfører seg når den er alene med veterinæren.
Bakgrunnsdata om eierne også blir en viktig del av testen.De vil få et skjema som inneholder både spørsmål om valpens atferd hjemme, og deres egne holdninger, tilknytning til hunden og om livssituasjonen, familie og boforhold. Deretter vil valpen bli fulgt opp med spørreskjema hver tredje måned frem til den er femten måneder gammel.
Se også:
Viktig forskning
- Stortingsmeldingen fra 2003 viser at økt velferd for hunden skal være et satsningsområde, og da trenger vi også mer kunnskap i form av forskning.
