Atferd hos katt

IMG_0033Katten har levd sammen med oss mennesker i ca 4000 år, og har vel egentlig aldri blitt domestisert på samme måten som hunder. Katten er ikke avhengig av menneskelig kontakt, slik som hunder, men de er oftest veldig glad i eierne sine, på sine premisser.

Katter er enslige jegere, og kan leve et helt liv alene. De kan allikevel forme sosiale bånd både til andre katter og til mennesker, og andre dyr. Myten om at katten ikke er et flokkdyr, er ikke sann, sannheten er at dens flokkliv er annerledes enn det vi kjenner hos hunder eller mennesker.

Det er fascinerende å observere katter kommunisere med hverandre. De kan stå på avstand og måle hverandre, et mangfold av lyder kommer fra begge, det blir som en rituell slåsskamp. Allikevel er mesteparten av kommunikasjonen mellom katter via lukter. Fordi katter er så lite sosiale som de er, er det viktig å kunne si fra om hvem de er, hvilken status de har, hvilket kjønn og om det er løpetid eller ikke, selv på lang avstand. Kun i løpetiden vil hunnene være mottakelige for besøk fra fremmede katter. Lukter er noe vi bruker mye i behandlingen av problematferd hos katt.

Selv om katter kan forme sosiale bånd både til mennesker og andre dyr, er det allikevel ikke noe som skjer automatisk. Katter trenger sosialisering også, og sosialiseringsvinduet er åpent i en kortere periode enn hos hund, nærmere sagt fra 2-3 ukers alder til 6-7 ukers alder. I denne perioden bør kattungen få oppleve flere kategorier av mennesker, dvs mann, kvinne, barn, eldre personer, for at katten skal bli sosial med disse senere i livet.

Miljøtrening er også viktig fra 2 ukers alder, og det kan gjøres ved at kattungene får oppleve forskjellig underlag i rommet de er, forskjellige typer leker, og etter hvert få være en liten stund utendørs.

IMG_0125En katt markerer sitt innendørs territorium med lukt ifra kjertler i huden, og utendørs-grensene med lukt og urin. I noen tilfeller vil katten føle seg truet i sitt territorium, f,eks fra katter i nabolaget og kan begynne å markere også i sitt innendørs territorium.

Markering kan skje hos både hann- og hunnkatter, og det er mange mulige bakenforliggende årsaker, f.eks seksuell markering, usikkerhet, utfordrende miljøendringer, sosiale konflikter ifra andre katter, introduksjon av en kattedør, nytt familiemedlem, kattungen er blitt voksen og utfordrer den eldre, nye lukter som kommer utenfra og frustrasjon. Det kan være litt av et detektivarbeide for å finne ut den reelle årsaken, og ofte er det årsaken vi må finne før vi kommer noen vei med behandlingen.

Etter å ha vært renslig i mange år kan en katt begynne å tisse eller skite utenfor kassen sin, noe som er veldig frustrerende når det skjer. Som ved markering, er det mange årsaker som kan ligge bak, og det er viktig å sette i gang litt detektivarbeid for å finne rett årsak. Prøving og feiling ender sjeldent i et godt resultat. Mange katter som kunne hatt et langt liv ender ofte med avliving, fordi eierne ikke er klar over at det fins mulighet for behandling.

Andre vanlige problematferder hos katt er aggresjon mot fremmede, aggresjon mot eier, aggresjon mot andre katter i husholdet, ekstrem pelspleie og det å spise ull eller annet tøylignende substans. Har du problem med katten din, ta kontakt. Jeg vil prøve å hjelpe etter beste evne.

Her er vi

Du finner oss ved
Nedre Glomma Dyreklinikk
69 16 61 16
gry@ng-dk.no

Du når oss på telefon
man-tor 09-19
fre 09-18
lør 09-13

Gry Eskeland
915 96 526
Carola Brusevold
971 66 636
Anna Bjurgård Compton
975 79 379

post@atferdssenter.no