Atferd hos burfugl

Parrot2Burfugl er alle fuglearter som kan holdes som kjæledyr, fra kanarifugl, til finker og undulater, og over på de større papegøyene. De kan gi mye glede for sine eiere, både ved fysisk kontakt og kos. De lager mye lyder, og noen av dem kan læres til å snakke. Alle har sin atferd, som er interessant å lære om og gjenkjenne.

Vi holder burfuglene oftest innendørs og i bur, og det er viktig å lære oss mer om den arten vi har tatt inn i huset. Fuktigheten i luften og lysmengden fuglen ønsker er artsbestemt, og er sjelden den samme som vi ønsker i våre hus. Stuefugler får oftest for lite sollys, og vi vet at sollys er viktig for dannelsen av D-vitamin. Varigheten på lyset i våre hjem er ofte lengre enn 12 timer, en dagslengde som er vanlig for mange stuefuglarter. Den ideelle luftfuktigheten er over 50%, og det betyr at våre stuemiljøer blir for tørre.

Allikevel er det mange burfugler som trives i vårt fangenskap. Fugler som er oppdrettet i fangenskap, finner seg fint til rette hos oss. Vi gir dem mat, beskyttelse og underholdning, og det holder for de fleste.

Et symptom på vantrivsel er problematferd, andre kan gi seg utslag i sykdom. Har du en undulat som virker fiksert på speilet sitt eller en annen leke og som viser det vi kaller stereotyp atferd, kan det være symptom på vantrivsel.

Noen fugler går så langt at de til og med begynner å nappe av seg fjærene sine, og de kan til og med påføre seg selv blødende sår. Det er ikke alltid fjærplukking har årsak i psykiske lidelser og det er viktig å utelukke annen sykdom først.

parrot1Mange av de store papegøyene har et stort sosialt behov og kan reagere ved adskillelse fra eieren med depresjon og stereotyp atferd. Når vi vet at noen arter kan leve i opptil 70 år kan dette bli et problem som skjer flere ganger i papegøyens liv.

Av alle problematferder vi ser hos fugler er skriking sannsynligvis det som irriterer eierne mest, og det som er vanskeligst å leve med. Alle fugler skriker noe, og det er i små doser helt naturlig atferd. Noen papegøyer skriker om morgenen og/eller  kvelden og vi antar at det har samme funksjon som hanegalet, mens andre fugler vil bruke skrikingen som en velkomsthilsen til eieren. Skrikingen blir et virkelig problem når det har som funksjon å påkalle oppmerksomheten til eieren. Det betyr at skrikingen ikke stopper før eieren gir oppmerksomhet til fuglen, og det starter så snart eieren ønsker å gjøre noe annet.

Aggresjon mot mennesker er et vanlig problem, og ofte er eierne redde for å behandle fuglen etter veterinærens råd fordi en er redd for at fuglen vil hate seg resten av livet. Dette er noe vi kan løse på en enkel måte, fordi vi vet at fugler ikke gjenkjenner utkledde personer. Dersom eieren tar på seg en maske, hette eller en hatt før fuglen blir fanget, vil ikke fuglen assosiere medisineringen med eierens tilstedeværelse i det hele tatt.

Har du problem med fuglen din, ta kontakt. Jeg vil prøve å hjelpe etter beste evne.

Her er vi

Du finner oss ved
Nedre Glomma Dyreklinikk
69 16 61 16
gry@ng-dk.no

Du når oss på telefon
man-tor 09-19
fre 09-18
lør 09-13

Gry Eskeland
915 96 526
Carola Brusevold
971 66 636
Anna Bjurgård Compton
975 79 379

post@atferdssenter.no